Om utsmykningprosjektet «Jeg ser»

2017

«Jeg ser», en visuell tolkning av diktet med samme navn skrevet av Sigbjørn Obstfelder, fra Digte 1893. Prosjektet er laget i samarbeid med barn og ungdom i forbindelse med Skåtøyfestivalen 2017. Utsmykningen henger permanent og består av 13 store glassmosaikker laget med transparent folie, akrylmaling og doble pleksiglass. Hvert bilde innehar deler av diktet, og starter i bunn av bakken opp forbi Skåtøy cafè.

Jeg ser på den hvite himmel,

jeg ser på de gråblå skyer,

jeg ser på den blodige sol.

 

Dette er altså verden.

Dette er altså klodenes hjem.

 

En regndråpe!

 

Jeg ser på de høye huse,

jeg ser på de tusende vinduer,

jeg ser på det fjerne kirketårn.

 

Dette er altså jorden.

Dette er altså menneskenes hjem.

 

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

 

Jeg ser på de velkledde herrer,

jeg ser på de smilende damer,

jeg ser på de lutende hester.

 

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

 

Jeg ser, jeg ser…

Jeg er visst kommet på en feil klode!

Her er så underlig…